06.08.2010

Grafill Illustrasjon intervjuer Hilde Kramer

 Litt om Hilde:

Bor i Fet kommune i Akershus sammen med mann og barn. Utdannet illustratør fra SHKS i Oslo, og animatør fra Krakow i Polen. Har jobbet som illustratør siden 1985 og har illustrert en rekke bøker.



Hvor Hilde jobber?
Arbeider hjemme. Kontor på ca 12 kvm der digitalisering setter flere og flere spor. I tillegg et hus i hagen der jeg arbeider med maling, grafikk, tegning. Og et lysthus som er min mentale lekestue.

Kontoret: Lite, lavt under taket, men varmt. Her jobber jeg når jeg holder på med papirklipp eller digitale bilder. I det kombinerte driv- og lysthuset har jeg en hengekøye der jeg sover på ideene. 
Innenfor er det like grønt som utenfor: Tomater og pelargonia i alle former og dufter. 


Bildetekst mine skatter: 
Jeg trenger å ha visse gjenstander rundt meg for å trives. Vokser aldri fra klinkekuler, spilledåser, kaleidoskop osv. På bildet ser dere noen bøker som har fulgt meg i mange år. 
Jeg tror den lille faktaboken 'Livet i dammen', som jeg fikk i 1969 av foreldrene mine da jeg var syk, var en viktig grunn til å ville bli illustratør. 
Den lille bysten var utgangspunkt for jentene i boken Lille Pille og lille Fille i den dype skogs teater (1990). Brillene har tilhørt farmoren min.


Prosjekter som du er spesielt stolt av?
Med kråkenebb og kråkeføter, av Per Olav Kaldestad, Cappelen Damm 2010.  
Det hjertet husker av Bjørn Sortland, Aschehoug 2009. 
Hvor er pappa? Egen tekst Gyldendal 2008. 
Er ellers glad i de fleste utgivelsene jeg har gjort.

Hvilke type illustratør er du?
Noen kaller meg kameleon... fordi tegnestilen skifter fra bok til bok. Teknikk likeså. 
Men jeg er alltid der jeg vil være - og følger hjertet i alle prosjekter. 
Jeg er en fortolkende illustratør. En tekst må engasjere meg, men det betyr like mye at et tøysevers som tema døden kan engasjere meg. 
Jeg igangsettes av forfatterens stemme. 

- hva er ditt spesialområde innen illustrasjon? 
Her handler det mer om innhold enn form, siden jeg skifter teknikk og uttrykk. Jeg er opptatt av kommunikasjon med leseren, og å skape skikkelser som er levende, varme. 
Jeg mener at det i hele min bibliografi finnes et bildespråk som er gjenkjennelig tross forskjellig grafisk uttrykk. 
Jeg har gjort noen spredte forsøk på illustrasjonsjobber knyttet til andre områder enn bøker, men ser at jeg hører hjemme i bøkenes verden.

Dine tanker rundt din måte du jobber på? Hva brenner du for?
Jeg brenner for friheten. Holde hjertet varmt og hodet kaldt. Og for at kombinasjonen ord og bilde må leve videre etter den digitale revolusjonen. Og jeg føler meg mest hjemme i barneboklandet.

Når visste du at det var illustratør du skulle bli og hvorfor?
Jeg kan huske at jeg har ønsket å jobbe med bilder fra jeg kunne oppfatte meg selv som et individ tidlig i barneårene, men sikker ble jeg nok først etter studiene. 
Jeg ville opprinnelig bli animatør, men praktiske begrensninger gjorde at det heller ble illustrasjon. Og jeg kjenner meg priviligert - tross de magre økonomiske rammene.


Utdannelse og bakgrunn

Fortell litt om din bakgrunn?
Jeg ville bli fyrvokter, men hadde for svake håndledd til å kunne morse! 
Så ble jeg først karttegner, redaksjonsassistent, og så: 4 år med diplom KHIO (tidl SHKS) grafisk linje.

Vi var nok mindre resultatorienterte enn det jeg ser av studentarbeider nå. Det var en frustrasjon da, at vi hadde få muligheter til å få ting til å se ut som ferdige produkter. Men jeg ser også verdien i den bakgrunnen jeg har. 

Men nye muligheter fascinerte meg og jeg var første student ved skolen som gjorde animasjonsfilm som diplomoppgave 1985 med egen film: Blekkhuset, en sorthvitt tegnefilm med 2500 tegninger. 'Skutt' av Gro Strøm til video og med musikk av Terje Winther. 

Polen og animasjon
Deretter til Krakow i Polen der jeg tok et år på kunstakademiet med fordypning på animasjonsfilm. Professoren der, Jerzy Kucia var en autoritet innen internasjonal animasjon. 
På den tiden var de materielle forholdene svært mange, dvs ingen sultet, men det var et knapt mat- og utstyrsoppbud. Vi måtte være oppfinnsomme på hvordan vi skulle realisere filmene våre. Denne kreative utfordringen virket ansporende: Mange gjorde fantastiske ting.
Min film var basert på egen tegneserie, 'Flukt' fra antologien Kåmiks (Cappelen 1988).
Vi hadde 16mm film sorthvitt film og avansert kamera/bord som gjorde det mulig å filme i multiplan. Jeg arbeidet i cutout, malte under kamera - kort sagt testet ut muligheter i mediet. Filmen ble framkalt og klippet i Warszawa samme dag som jeg reiste hjem til Norge. Den ligger på loftet - og jeg har aldri fått sett den ferdig!
Deretter fulgte 25 år med interessante og oppslukende år som illustratør.

Kulturskolen
De siste årene har jeg i tillegg til å illustrere arbeidet med tegneundervisning og animasjon i kulturskolen i Fet. Og videreutdannet med med Kreativ kommunikasjon, et videreutdanningstilbud ved Høyskolen i Akershus som kombinerer yrkespedagogikk og kreativitetsutvikling. Jeg arbeider videre innen dette feltet.

Forventninger og fremtidsdrømmer fra studietiden?
Å kunne leve av å illustrere, gjøre selvstendige utgivelser. Det ble raskt mulig, men drømmen innebar også en forestilling om at hardt arbeid ville gi stabil arbeidstilgang. 

Jeg ser nå 25 år senere, at det er en kurve mange illustratører opplever, med god arbeidstilgang og priser i konkurranser de første årene etter studiene, og deretter må man kjempe hardt og fornye seg dersom man vil bli i markedet.

Hvordan jobbet/eksperimenterte du i studietiden for å finne din måte å jobbe på

Øverst til venstre: Pirkete blyanttegning er en svakhet jeg har hatt så lenge jeg husker - og som jeg stadig prøver å frigjøre meg fra. Men sporene etter å ha vært utdannet karttegner som 18-åring sitter i. 
Nederst til venstre: Fra studietur til London. Fast besluttet på å tegne som Hockney i hans tidlige periode. 
Til høyre: Fra storyboard til animasjonsfilmen 'Blekkhuset' Og blyanten er en påminnelse jeg har beholdt gjennom hele yrkeskarrieren.



To sider fra SHKS som har formet meg: 
Skrifttimene hos Jan Pahle som like mye handlet om etikk, filosofi rundt det å skape som å arbeide med form og typografi. 

Og akttegning. Jeg mener det er forfeilet fagpolitikk å fjerne de klassiske fagene i kunsthøyskolene. 
Jeg har de siste årene arbeidet med hvordan hjernen utvikles av sanseorientering, og ser at det å tegne akt og croquis, modellere i leire, sette blysats bokstav for bokstav gir en formsikkerhet som man ikke kan oppnå ved å jobbe utelukkende digitalt. 
Kombinasjonen av samspill mellom fingre, øyne og hjerne er avsetter et indre 'spor' som blir referanser man kan bruke som et indre bibliotek, en viktig ressurs for videre arbeid etter studiene når man ikke har tilgang på modell og andre ressurser en høyskole kan gi. 

Ny hjerneforskning ved NTNU viser at 'minnekart' dannes i hjernen. Disse minnekartene orienterer vi oss etter. Jeg er likevel åpen for nye arbeidsmetoder, og følger interessert med på nye former for design- og bildeframstillling.

Hvordan var det å komme fra studiene og inn i hverdagen som illustratør?
Jeg hadde abstines etter skolen... ideelt sett ville jeg gjerne fortsette å være i en utviklingssituasjon resten av livet. Bolognamodellen med bachelor/master kom mange år senere, dessverre. 

Arbeidsfellesskapet
Men sammen med studiekamerater dannet vi det første arbeidsfellesskapet for illustratører. Vi kalte oss AD HOC
I et par år arbeidet vi sammen i Sofiesgate, og det var en viktig fase der vi kunne diskutere oppdrag, prising, konflikter med kunder osv. 
Senere har jeg jobbet alene. Det er et dilemma: Jeg trenger ro og konsentrasjon for å arbeide, men savner alle de positive sidene et arbeidsfelleskap gir.


Inspirasjon og gamle helter

Hvordan blir du inspirert?
Av alt! En vanndråpe på et blad. En snegls ferd over en motorvei. Musikk i alle genre. Og ikke minst - av hagen min. Hagearbeid er beste terapi og forebyggende medisin mot utbrenthet. Å se lyset vandre mellom blader, følge med på fuglelivet, mate rumpetroll i dammen, klappe katten.

Av hvem? Gamle og store helter fra før?
Hokusai now and forever. David Hockney. Degas. Toulouse-Lautrec. Brad Holland. Franquin. Finn Graff. Binette Schroeder. Maurice Sendak.

Hva eller hvem inspirerer deg idag?
Japanerne, gamle mestere og mangakunstnere i dag. Matisse. Alexander Calder. Wolf Erlbruch. Anonyme grafittikunstnere. Elevene mine i kulturskolen.

Noen tanker om morgendagens illustrasjon?
Nye medier som e-bøker vil sikkert frambringe nye uttrykk. 
Er spent på å se. Håper at illustrasjon i større grad forløses og anerkjennes som selvstendig kunstuttrykk.


Arbeidsmetoder og oppdrag

Hvordan jobber du med et oppdrag?
De første linjene i et manus pleier å gi nøkkelen til hvorvidt det er et prosjekt jeg skal begi meg inn i. Dannes det bilder i hodet? Kjenner jeg meg nysgjerring på/tiltrukket/provosert/frastøtt av teksten?

Hvordan organiserer du tiden din?
Lesefase, isolering. Innledende skisser. Eventuelt en inngående researchfase. 
Utprøving av teknikker. Gjerne en feilslått fase, der jeg etter fire, fem originaler innser jeg er på villspor og endrer teknikk radikalt. Kanskje også fortellermåte.

Hvordan jobber du med research?
Avhengig av oppdraget - feks Frida Kahloboken Det hjertet husker der jeg reiste til Mexico, intervjuet folk, besøkte hjemmet hennes osv. Likevel var det de tingene jeg hadde funnet på nettet som ble viktigst.

Ti år tidligere arbeidet jeg med en jødisk myte, Golem, der jeg dro til Praha. Jeg hadde en konsulent for å sikre at de jødiske tradisjonene skulle skildres korrekt. Likevel gjorde jeg en fatal feil - Golems tegn i pannen er skrevet feil vei, en forglemmelse som skyldtes at vi ikke hadde barnehageplass. Jeg stod og vugget barnevogn og tørket akrylbilder med hårføner og hadde kanskje 30 minutter om dagen til å lage bildene. 
Et mareritt.

I den siste boken min, der fuglene skildres i dikt lette jeg fortvilet etter to fugler på nettet: Bergskvetten og Myrspringaren. Trodde kanskje Per Olav Kaldestad hadde brukt nynorske artsnavn, men fuglene viste seg å være hans egne oppfinnelser.

Noen ritualer?
Søvnen er et viktig arbeidsredskap. Leser ofte et manus og legger meg og sover umiddelbart etterpå. Drømmene bearbeider stoffet, gjør det til mitt.

Jobber du med skisser? Hvordan integrerer du skisser inn i arbeidene dine?
I Merete Morken Andersens fire små bøker på Gyldendal arbeidet jeg mye med karakterframstilling. Fire forskjellige dyr, fire forskjellige karakterer. 

Å finne balansen mellom det som fortsetter å være et dyr, og nok menneskelige egenskaper til å gi identifikasjon. Animasjonserfaring har gitt meg interesse for tredimensjonal form, så jeg tegner ofte en karakter fra mange vinkler for å vite hvordan den ser ut fra alle kanter.
De senere bøkene mine er en kombinasjon av skisser, papirklipp og digital bildeframstilling. Skissen ligger integrert i det ferdige bildet.

Eksprementerer du med teknikk? Eller med nye medier og nye måter å jobbe på?
Alt. Hele tiden.

Bruker du mye tid på å utvikle den tekniske delen av illustrasjone din? Hvordan?
Studerer kunstnere jeg respekterer og forsøker å lære av dem, enten det er klassisk teknikk eller noe jeg ikke har sett før. 

Jeg pendler ofte mellom ekstreme kontraster: Kanskje gjør jeg sarte små blyanttegninger i en bok, og neste er store digitale collager der fargene smeller sammen. 
Jeg går lei om jeg arbeider i samme spor hele tiden. 
Utforskning av teknikk er en stor ansporing.


Prosjekter og noen eksempler

Dine tanker om ”det ”ideelle prosjekt” eller oppdrag?
Samarbeidsparter som er åpne, trygge og frie. Som gir frihet til å eksperimentere og uttrykke nytt. Økonomiske rammer som gjør at prosjektet løftes ut av det trivielle. Vilje til dialog og utvikling hos alle impliserte. Og muligheten til å lære noe av prosessen.




Boken De hellige tre narrer kom ut første gang i 1996 på Gyldendal, tekst Tor Åge Bringsværd. 
Bildene er malt på lerret i akryl 50 x 70 cm. En lerretsrull ble rullet ut på gulvet, så arbeidet jeg med å sprute på maling, a det renne, lasere. Så ble det klippet opp i riktige formater og bearbeidet videre. Uten å ha et atelier (som jeg hadde da) kunne jeg ikke ha laget de bakgrunnene som betyr så mye for bokens visuelle uttrykk.



Flinke fuglen Fies lille flyttebok, med tekst av Merete Norken Andersen (Gyldendal 2007) er en av fire bøker der jeg arbeidet med å skape et seriepreg, og å utvikle separate karakterer til hver bok. 
Hva gjør en trekkfugl med samlemani når høsten nærmer seg? Å frigjøre seg fra tingene er fuglen Fies store dilemma. Blyant og pastell på lyst grått ingrespapir.


Hvor er pappa?, med egen tekst, Gyldendal 2008.
En papircollasje der himlene ble skapt med utgangspunkt i hvilke ingrespapirer jeg fikk tak i. Jeg ville studere hvordan mørket faller på midtvinters, hvordan et snøfall innledes og utvikles. Og hvert tablå er kombinasjonen av et dyreportrett og jentas vandring i landskapet. Mer kan leses på dette innlegget på bloggen min.


Det hjertet husker (Oppslag 8) tekst av Bjørn Sortland, Aschehoug 2009. 
Første boken der jeg jobbet mer eller mindre digitalt gjennom hele prosessen. 
bloggen min har jeg flere innlegg om arbeidet med boka.


Grafill Illustrasjon takker Hilde så mye for at hun tok seg tiden for å fortelle oss litt om livet som illustratør!

3 kommentarer:

  1. Interessant lesing, takk! Gir meg flere tips til et bokbad og intervju med maleren som har illustrert bilder til boken.

    SvarSlett
  2. Og håper det kommer flere intervjuer også: )

    SvarSlett